Om sjøspeiding

Hva er egentlig sjøspeiding ?

Mye av programmet til sjøspeiderne er helt likt som for andre speidere, og om høsten og vinteren befinner de seg mye ute i skog og mark. Men når våren kommer og båtsesongen nærmer seg, blir sjøspeiderne mer opptatt av båter og sjøliv. Sjøspeiding kan være en stille seilas over fjorden, et slitsomt basketak mot vind og sjø, en kveld rundt leirbålet på svaberget et eller annet sted i skjærgården eller flere timer med årebruk og vabler i hendene. Ombord kjenner alle sin oppgave og gjør sitt for at båten kommer dit den skal. Alle er en nødvendig brikke i et spill, hvor gevinsten er kameratskap og følelsen av å kjenne at båten faktisk beveger seg dit hen du vil.

Det kreves kanskje mer av en sjøspeider enn av andre speidere. Man må lære seg å kjenne sjøens spilleregler, og vise hensyn og forsiktighet. Båtene skal holdes vedlike og til en hver tid være i forskriftsmessig stand. Dette koster mye penger og arbeid. Til gjengjeld får sjøspeidere oppleve alle de gleder som båtlivet har å gi.

I sin selvbiografi forteller stifteren av speiderbevegelsen, Lord Baden Powell, at han stadig var på sjøen i oppveksten. Han ble snart båtvant og innså tidlig det verdifulle ved denne treningen:
"Den utviklet egenskaper som ingen form for øvelser på land kunne skape i samme grad. Foruten at den fysiske sunnhet ble styrket, gjorde treningen en fortrolig med risiko i båt under alle værforhold, og krevet at han viste mot og påpasselighet kombinert med disiplin, selvtillit og oppfinsomhet. Alt sammen egenskaper som virker til å gjøre mann av ham, og derfor startet vi sjøspeidergrenen inne vår bevegelse"

Dette var i England i 1910

Her i Norge var det også naturlig at tanken om øvelser på sjøen dukket opp allerede i speidingens barndom. Mange tropper, særlig på Sørlandskysten, tok sjøen og båtene med i arbeidet. Det tok imidlertid lang tid før den egentlige sjøspeiding kom i gang på forbundsbasis. Dette skyldes nok bl.a. de ulike forhold langs vår vidstrakte kyst, problemer med å skaffe ensartede retningslinjer, båttyper m.m., økonomiske krav ved anskaffelse av båter, ekstra arbeid med båtene osv.


Og så hva er egentlig sjøspeiding ?

Jo, først og fremst er det speiding !

Idemessig er det ingenting som skiller sjøspeiderene fra deres speiderbrødre og søstre på land. det er bare arbeidsområdet som er noe forskjellig. Sjøspeiderene har valgt sjøen og alt som har med sjøen å gjøre som sitt spesielle virkefelt. Her utnyttes ungdommens interesse for sjøens alvor og romantikk, fantasi og utferdstrang, båter og sjøsprøyt, ved å sette bindestrek mellom speiding og sjømannskap.

Sjøen gir så uendelig mye av glede, opplevelser og rike minner, men den er også en streng læremester som krever sin mann fullt ut. alle må ta sin tørn og gjøre det riktig. Feilgrep og slurv kan få de alvorligste følger. Vinteren går med til trening på land, som tauverksarbeid, navigasjon osv, men også til turer i skog og mark med generell speidertrening for andre speidere. Så kommer båtpussen som alle må være med på. Det er forutsetningen for å få være med å høste frukter siden. I sommersesongen konsentrerer arbeidet seg selvsagt om båtene.

Og så spør man seg kanskje: Hva er sjøspeidingens mål ?

Er det å gjøre sjøfolk av speiderene, reggattaseilere eller shippingfolk ? Riktignok lærer sjøspeiderene atskillig om sjømannskap og seiling, men det må understrekes at målet først og fremst er det samme som for speidere verden over, nemlig å oppfylle speiderløftet. Dernest er oppgaven å gjøre den enkelte speider glad i sjøen i ordenes beste betydning.